‘Abu-Dhabi-Dooo’ for City-fansen?
Mandag var en av de mer bisarre dagene i engelsk fotball. På begynnelsen av dagen var alt som det skulle være. På overgangsvinduets siste dag skulle småklubbene kjøpe spillere for noen få millioner pund, mens de store klubbene skulle vise hvorfor de var store ved å legge på bordet de nødvendige 30 millionene som sikret dem den spilleren som var nødvendig for å fremdeles være det lille, store hakket bedre enn de andre. Sesongen hadde startet forutsigbart, og ikke engang Liverpool av de fire store hadde åpnet dårlig. Dette skulle bare være enda en sesong, akkurat som vanlig.
Dette blir ingen vanlig sesong.
Sist engelsk fotball fikk en pengeinnsprøytning på dette nivået var i 2003, da Chelsea ble til Chelski. Siden det har PL vært forutsigbar og har alltid(-1) endt med de samme fire lagene i toppen. Ved at disse fire lagene alltid kommer til Champions League har man vært sikret at forspranget i hvert fall ikke har minket. At Manchester City skal være klubben som skal bryte denne vranglåsen er plutselig blitt sannsynlig, og det er spennede blant annet fordi det kan gjøre fotballen i England mer uforutsigbar.
Kjøperene Abu Dhabi United Group og Sulaiman Al Fahim virker Ã¥ ha virkelig ubegrensede midler. Der Roman Abramovich i hvert fall mÃ¥ leke redelig foretningsmann er det ingen som tviler pÃ¥ at kongefamilien i De Forente Arabiske Emirater, som stÃ¥r bak ADUG, har gullkranen direkte ned i ørkenens endeløse oljetank. Dette har gitt bisarre utslag som at de, etter Ã¥ ha kjøpt klubben og all dens gjeld for over 200M£, ikke hadde problemer med Ã¥ legge ut 130M£ til for Ã¥ lokke en av fotballens megastjerner (Berbatov, Villa, Gomez, Robinho) til (Middle) Eastlands pÃ¥ kort varsel. Al Fahim har i dag varslet at han i neste overgangsvindu skal hente Ronaldo fra den andre siden av byen, Fabregas fra London og Torres fra Liverpool i neste overgangsvindu, og han virker ikke Ã¥ ha noen særlige problemer med Ã¥ doble alle tidligere overgangsrekorder.
Penger er ikke alt i fotball og mange klubber har satset bÃ¥de hardt og hodeløst før uten at klubben nødvendigvis har vært sikret vedensherredømme av den grunn. Det er likevel grunn til Ã¥ tro at Manchester City, dersom araberene fortsetter som de har startet, vil bli et godt fotballag i løpet av noen Ã¥r. Robinho trenger ikke bli noen suksess, kanskje Kaka tar en Shevchenko etter Ã¥ ha blitt kjøpt for 140M£ neste Ã¥r, og kanskje til og med Mark Hughes ryker uklar med Araberene og mÃ¥ gÃ¥. Likevel; Chelsea har bevist at man kan gjøre mye dumt med mange gode fotballmennesker og likevel ende opp som et brukbart fotballag.
For City-fansen er ukens begivenheter nokså surrealistiske. På terskelen til fotballstorhet burde kanskje alt være både fryd og gammen, og for noen er det nok det også. Dr. Thaksin er ute av klubben, og det er nok definitivt en lettelse for mange å kunne slippe å heie på de slemme når utenriksnyheter fra Thailand kommer på Dagsrevyen. De fleste kommer nok også til å juble den første sesongen Manchester har to lag i Den Store Cupen, og selvfølgelig hvis pengene skulle klare å kjøpe et trofé for første gang på snart 40 år. Min påstand er likevel at en del City-fans kommer til å ha en litt vond smak i munnen på veien.
I min aller første post på fotballblogg.no analyserte jeg Chelsea-fansens skjebne, og hentydet langt på vei at det var morsommere å heie på Chelsea da pengebingen var mer begrenset og en pallplass i ligaen var en skikkelig maks-sesong. Dersom City klarer å erobre seg en plass blant de, vel, fem store er det nok ikke umulig at man blir sittende med den samme følelsen som City-fan. Hvis hele klubben blir skiftet ut og det bare er en ny stadion og blåfargen på drakten som er det samme som før vil det nok koste litt å heie på City, trass i at man kan forvente bedre resultater.
For at ADUG ikke skal miste den trofaste fansen og gjøre seg til et hat-lag hos de andre er det en del ting jeg mener de må være bevisste på.
1. ADUG mÃ¥ skjønne at engelsk fotball handler om noe mer en størst lønningspose og ligagull. Du vil ikke kjøpe Ronaldo fra ManU eller Torres fra L’pool, og om det tar tre Ã¥r Ã¥ vinne verdensherredømme gjør ikke det noe.
2. Ta med manageren på laget. Mark Hughes er nyansatt og sett på som et av de største talentene blant de dresskledde i England. Han har kred hos fansen og kan kanskje klare å inkludere en Galactico eller tre uten at man blir helt Real Madrid.
3. Husk pÃ¥ talentene. Man. City har et av Englands desidert beste akademier og veldig mange lovende unge spillere kommer derfra. Egenproduserte spillere har en spesiell verdi og det er det spesielt viktig Ã¥ huske pÃ¥ nÃ¥r man tilsynelatende kan velge fritt blant alle verdens spillere. Det er lett Ã¥ føle med stortalentet Ched Evans som nettopp har spilt seg frem til Ã¥ bli en aktuell PL-spiller, som plutselig fÃ¥r 3 spillere verdt 60M£ Ã¥ konkurrere mot.
Spennende skal det bli. Robinho er ikke så god at han kan dominere Premier League uten å være motivert av annet enn lønningsposen. Vil han og SWP være nok til at City henger med til Jul? Hva skjer i neste overgangsvindu? Holder Hughes ut sesongen?
Følg med i neste episode…
Dagbladet(1,2,3,4,5,6,7,8,9,)
Jeg tror vel kanskje ikke at ADUG bryr seg så voldsomt om Ched Evans jeg heller, men personlig tror jeg at en Arsenalsk fremgangsmåte - kjøp de beste talentene mens de fremdeles er unge - er en mer fan-vennlig strategi enn The Chelsea Way. Det tar riktignok litt mer tid, og det tviler jeg på araberene har. Det er likevel lov å håpe at de nøyer seg med 17 nye signeringer, og sparer de siste 30M£ til det allerede veldig oppegående akademiet.
Spørsmålet er jo om Evans er viktig for fansen. Hvis han er det kan det jo være fornuftig for økonomien/fanskaren, men siden de hverken ser ut til å bry seg om økonomien eller fanskaren spørs det vel. Regler kan kreve at de har hjemmelagde spillere, og da trengs han kanskje (teller han som det)?
En klubb som vinner titler vil nødvendigvis få fans? Et annet spørsmål er jo om spillerne presterer bedre hvis de bryr seg om klubben og syntes det er moro å spille for en klubb med dedikerte fans. Mye tyder på at pengene stort sett bestemmer her også, men L’pools litt begrensede mannskap har en viss suksess, mye takket være god innsats fra de som har vært der lenge.
Enig i at gamle city-fans nok kan syntes at ting var bedre før når en seier over storebror i rødt var sesongens høydepunkt, men det er jo litt moro å vinne noe også? At Frank er ute må uansett sees på som en god ting for City og engelsk fotball generelt.
Hvorfor skal de bry seg om klubbfølelse og talenter?
Jeg sliter med å se hvordan/når en av araberne skal føle med Ched Evans..